onsdag 29. desember 2010

Motgangens Mester del 2

Ett halvt år har gått siden motgangens mester del 1. Nå er det klart for nye eventyr, men før vi kan begynne på "the new adventures of Henning the barbarian", må vi avslutte med historien som aldri ble fortalt. Her er: Motgangens Mester del 2!

En rask oppsummering av det siste som har hent (ano forrige innlegg). Jeg falt av Dave Grahams "Confession of a Crap Artist" (8A), delte hælen i 2, lå 3 dager på sykehus og har nå kommet meg tilbake ut blandt steinene for å dokumentere Hannahs forsøk på Confession som en krykkende tilskuer.

Vi hadde alle flytta inn i leiligheten til Stephen, men jeg å Hannah fortsatte sove i kassa ettersom det ikke var sengeplass inne.
I noen få dager var vi samla igjen hele gjengen under samme tak. Det skulle ikke vare da ettersom Therese følte seg litt ferdig med Chironico og ville vidre til Magic Wood. Ikke lenge etter dro hun og Torstein vidre.

Med et nybrukket bein var ikke kjøring så aktuelt for min del. Hannah og Caro har jo som kjent ikke lappen så da ble all kjøring overlatt til Stephen som gjorde en heroisk innsats og kjørte meg til mine nesten daglige kontroller på sykehuset i Bellinzona og med hele gjengen i kassa opp i Chironico.
Stephen skulle hjem til en syk bestemor og var allerede på overtid. Hannah skulle hjem til Norge og Caro skulle vidre tilbake til Font.
Caro hadde begynt å prosjektere "Powerstrips" (7C) nede ved elvefeltet, mens Hannah skulle gå Confession. "Caro på Powerstrips 7C"

Stephen valgte å ikke ta noen prosjekt for å gjøre logistikken mulig og buldra bare rundt på ting ved der vi var. Han klarte likevel å finne seg en 7C+ han gikk på et par dager like ved powerstrips bulder`n:)

"Stephen på den navnløs 7C+`n han gikk"

Hannah så ut som om hun kunne gå Confession i hvert et forsøk, men en litt sliten hæl på skoa glei stadig av en følsom heelhook i starten av bulder`n og de få gangene hun kom forbi dette så det ut til at mye av energien var borte. Det var et flytt opp i en skulder hun skulle falle av en go del ganger, før hun til slutt på den 5 eller 6 dagen kom helt opp bare for å falle av fra topptaket!
Hun landet i tillegg helt bakerst på paden og rulla vidre baklengs på baken mirakuløst uten å treffe noe.
"Hannah på skulderflytt cruxet"


"Hannah på flyttet jeg av og brakk foten på"

Jeg har desverre ikke tid til å skrive den fulle historien så en kjap oppsummering får holde...

Caro kom veldig nær men måtte reise vidre til Font uten å gå Powerstrips. Hannah kjempa hardt i et par dager til før hun endelig sto på toppen av Confession of a Crap Artist (8A). Vi dro så vidre til Magic Wood for 1,5 dag hvor Hannah gjorde kort prossess av Supernova (7C) og kom veldig nær på 7C+`n rett sidenav (hun fikk ikke til 6C hoppet fra nohandsen til toppen) Hun kom og nær på den klassiske "moonboard" bulder`n Piranja men med kun 1 dag og ganske utslitt ble det med noen få forsøk. Hannah dro så hjem med fly dagen etter. Torstein og Tc ble igjen i Magic hvor Tc gikk både right og left hand of darkness (8A og 8A+!) som jeg spotta Dave Graham på da han åpna de i 2005.
Jeg fikk skyss med Stephen helt til Sandefjord hvor jeg møtte opp med Karl og Lisen og ble med de vidre tilbake til Oslo.

Tc og Torstein møtte mye uvær i Magic og dro tilbake til Stavanger hvor etter sigende Torstein ble godkjent av Tc`s far. De fortsatte turen i Norge en måneds tid før Torstein til slutt kom hjem med den fortsatt rullende kassa.

Etter å ha bod på sofa`n og gulvet hos Karl flytta jeg så tilbake inn i den og begynte en lang og kjedelig opptreningsperiode inne i Oslo.
Den historien er dog ikke så spennede så jeg skal skippe rett til neste kapitel.
Etter et halvt år i byen var jeg dritt lei, vinter i Oslo frista enda mindre så jeg bestemte meg for å flytte til Lleida i Spania for å bli fulltids sportsklatrer en periode.

Hvordan det går vil snart komme på bloggen i "The new adventures of Henning the Barbarian" så stay tunned!

Henning Wang